EU ? den som egentlig går foran
For de av oss som stemte ja til norsk EU-medlemskap i 1994, blant annet på grunn av miljøpolitikken, fortonet forrige ukes miljødebatt seg som litt underlig. Hvorfor vil ikke en samlet norsk miljøbevegelse inn i EU der de store miljøsakene avgjøres?
Alt annet i norsk politikk kom i skyggen av Bjørnøy-debatten: om Norge skal følge EU og forplikte seg til 20-prosent kutt i CO2-utslippene. Om Bjørnøy har regjeringen bak seg eller ikke, lar jeg ligge her. Vel så interessant er hva debatten viser om vårt forhold til EU.
Diskusjonen om kutt i CO2-utslipp går rett inn i kjernen av to myter mange i Norge trives godt med. Det ene er at Norge er et miljøpolitisk foregangsland rent generelt. Det andre er at Norge har bedre miljøpolitikk enn EU. Begge deler er feil.
Mange land fører i dag en bedre miljøpolitikk enn Norge. Dem bør vi lære av. For eksempel Sverige. Og EU som organisasjon er ofte mer radikale i miljøspørsmål enn Norge. De som i 1994 så for seg Norge som et miljøfyrtårn, bør tenke over følgende: Mellom 80 og 90 prosent av norsk miljølovgivning kommer fra EU via EØS-avtalen. Det er EU som forsyner Norge med miljøbestemmelser, ikke omvendt. Norge utfordres av EUs miljøinnsats, og får faktisk noe å strekke seg etter. Dessuten sikrer likt regelverk at ikke miljøsinkene får en konkurransefordel, internt i Europa om ikke annet.
Dernest bør fyrtårntilhengerne tenke over hvem det er som påvirker hvem. Er det Norge som får verden til å kaste seg over ambisiøse klimamål? Eller er det EU som forsøker å få resten av verden med på ambisiøse tiltak, inkludert Norge?
Det meste av miljøpolitikken er av internasjonal karakter. Klimatrusselen er global. Det samme er nedbrytingen av ozonlaget. Svovel- og nitrogenutslipp er av regional karakter, norske utslipp havner i våre naboland. Og den største kilden til miljøforstyrrelser, nemlig økonomisk aktivitet, foregår i globale markeder med globale spilleregler.
Derfor er en så omfattende, forpliktende og mektig sammenslutning som organisasjonen EU et avgjørende politisk verktøy for om vi klarer å løse klimaproblemene. Det er synd vi ikke har et FN som er like sterkt. Hva Norge velger å gjøre i det store og hele blir av mindre betydning enn hva EU får til blant sine medlemsland. Derfor bør enhver ambisiøs miljøpolitiker ha politisk makt i Brussel øverst på ønskelista til jul. Fordi det er så mye mer viktig at EU lykkes enn at vi nordmenn klarer våre forpliktelser. Det er avgjørende at EU klarer å gjennomføre store CO2-kutt. Men vel så viktig er jobben med å overtale de store økonomiene i verden; særlig USA, Kina og India. Det er ingen andre enn EU som er sterk nok i de samtalene der, lik det eller ikke.
Jeg håper det er bred enighet om at også Norge må ta sitt ansvar i form av CO2-kutt. Men vi hadde tatt enda større ansvar om vi deltok aktivt på den politiske arenaen hvor hele Europas miljøpolitikk utformes. Det er ingen i EU-landenes hovedsteder som sitter og følger Stortingets spontanspørretime eller andre norske talerstoler for å få miljøpolitisk inspirasjon eller drahjelp. Vi må sende politikerne våre til ministerrådsmøtene, EUs toppmøter og til Europaparlamentet. Det er der Europas miljøpolitikk avgjøres, og i samme slengen vår egen, siden vi er med i EØS. Også klimakvotespørsmålet.
I den norske debatten kunne det virke som om EU allerede hadde bestemt seg. Det har de ikke. Det er kommisjonen i EU som foreslår 20 prosent CO2-kutt. Så er det opp til EUs politikere å ta beslutningen og naturlig nok vil det bli en kamp mellom ulike interesser, som i Norge. Der burde vi hatt miljøengasjerte nordmenn.
Klimatrusselen er alvorlig og jeg er av dem som er glad for et miljøpolitisk kappløp både mellom land, mellom ulike partier og politikere. Det være seg om man vil ha Norge inn i EU eller ikke.
Men det må oppleves som underlig for mange av dem som i 1994 agiterte så voldsomt mot EU av miljøpolitiske grunner, å være vitne til nok en gang at EU setter seg i førersetet i klimapolitikken.
Det er vel samme hvem som går i front for politikken, bra at EU sørger for at Norge henger med i miljøpolitikken. Dette er da ikke et argument for å gå inn i EU... Dette viser bare at det er noe bra ved EØS-avtalen.
Uansett hvilken regjering vi har så vil det være minst et parti som har sterkt fokus på miljøpolitikk. Forutsetter da at ikke AP og FrP kommer til å regjere alene i fremtiden....
Det beste Norge kan gjøre for miljøet er å satse på forskning. Om Norge kutter all Co2 utslipp eller dobler den, har ingenting å si. Det totale globale utslippet vil fortsatt ligge på det samme.
Men det betyr ikke at vi skal være likgyldige i forhold til miljøutslipp. Hvis alle prøver så monner det litt til slutt.
Det kan vise seg å bli til en viss grad samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på miljø i årene fremover.
Slik jeg har fått høre det av bartefolket i Trøndelag som lever under at fellesskapet er en viktig verdi. ".. mytti vil ha mer, fa. vil ha fler og hælvete bli ailler foillt.." Slik er det. Uflagging er for pinglete og feigt. Gjør som Spetalen slk det sto å lese i en av riksavisen for noen dager tilbake, han betaler skatt (15000 hver dag - mye penger det ja) i bøtter og spann. Han der i allefall med og støtter opp under verdien FELLESSKAPET ( jeg er faktsik så blåøyd og naiv at jeg tror han). Hei folkens ikke melk ståkua mer nå, det vil på lang sikt være å skyte seg sel vi leggen. Det er tross alt "folkene på gulvet" som skal gjøre jobben slik at dere "snobben" tjene peng i flæng.
JO DU KAINN bo i Norge og tjen pæng.
Det gjør jeg....
Om EU "forplikter seg" til å kutte 20%, er det fint. Egentlig er det bare tull, siden EU i dag ikke vil klare å oppfylle den målsetningen som Kyoto-avtalen innebærer. Det hele bærer preg av "tenk på et tall"-mentaliteten. Fine utspill fra politikere som straks går i glemmeboka, bortsett fra hos dere JA-folk da. Dere kan vi alltids regne med :)
At Norge ikke er et foregangsland på miljøsida lenger, skyldes våre politikere. De kan vi gjøre noe med. Desverre har det norske folk stemt på ditt parti, Agdestein, og vi ser jo hvordan det går i denne regjeringa. AP (og SP) som holder igjen SV i miljøpolitikken.
Kanskje du skulle ta et oppgjør med ditt eget parti først? JA-partiet "ArbeiderPartiet".
(Og jada, denne regjeringa kommer nok også med et 20% kutt forslag i co2-utslippene, samtidig som også Norge ikke vil oppfylle sine forpliktelser fra Kyoto-avtalen)
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/4071448
