Mye makt til de få
Det er ubalanse mellom dem som vet å bruke valgsystemet og de som lar være.
«Det kjedeligste med årets valg er at det ikke lenger går an å stryke kandidater. For det er morsomt!»
Etter mange uker land og strand rundt på valgkamp hørte jeg dette fra flere og flere jo nærmere valgdagen vi kom. De glemmer at de har masse makt ved å sette et lite kryss på lista si. Men skjøtter de den makta godt nok?
Selv om velgerne ikke lenger kan stryke, bestemmer de hvem som skal sitte i kommunestyret. Bortsett fra de forhåndskumulerte, er det antallet kumuleringer (ekstra kryss) og slengere (man påfører et navn fra et annet partis liste) som avgjør hvem det er som blir valgt ved komunevalg. De færreste vet nemlig ikke at navnelista under de forhåndskumulerte like gjerne kunne vært satt opp alfabetisk. Det er helt opp til velgerne hvem som kommer inn, plassering på lista har null betydning.
Dette er i utgangspunktet bra. For listene settes sammen av partienes nominasjonsmøter. Og partiene har stadig færre medlemmer. Nominasjonsprosessene foregår derfor i en engere krets. Dette er ikke i tråd med de demokratiske idealer vi ønsker å leve opp til i et representativt demokrati. Muligheten velgerne har til å krysse av og slenge på politikere fra andre partier korrigerer dette. Men hva hvis det er visse grupper som systematisk benytter kumuleringsmuligheten, mens andre lar være?
La oss se på valgresultatet. Kvinnerepresentasjonen er lavere mange steder enn listene i utgangspunktet skulle tilsi, fordi menn er kumulert opp. I Bergen fikk Arbeiderpartiet inn 6 flere enn de forhåndskumulerte. Kun en av dem var kvinne. I Asker Arbeiderparti fikk man inn 4 flere enn de forhåndskumulerte. Alle menn. I tillegg gikk de to første varaplassene også til menn. I Finnmark er menn kumulert inn. Kvinnenavnene stod urørt.
Ved hvert kommunevalg hører vi om kandidater i oslopartiene fra innvandrermiljøer som deler ut ferdigkumulerte lister i sine egne etniske miljøer. De fleste vil mene at det er å gå for langt, men det er ikke forbudt etter valgloven.
Både denne metoden og helt legitim grasrotvalgkamp har fått mange innvandrerer mye høyere opp på listene enn de plassene de var tiltenkt. Andre eksempler er fagforeningsrepresentanter og homofile som via sine nettverk har blitt kumulert inn på sikker plass.
Likestillingsombud Bente Gangsås sin brannfakkel om at man ikke burde stemme fram hvite, heterofile, middelaldrende menn, skapte furore. Og med god grunn. For utsagnet er diskriminerende i seg selv. Dessuten burde hun ikke bekymre seg for innvandrerrepresentasjonen. De er på full fart inn i norsk politikk, takket være kumuleringssystemet som de vet å bruke. Og i de større byene er det en fordel å være homofil. For de har gode nettverk omkring seg. Kvinnerepresentasjonen er mer bekymringsfull. Fordi vi vet at politisk standpunkt også handler om hvem man er og hvor man står i livet.
Småbarnsforeldre i politikken har vært viktig for å få fart på barnehageutbyggingen. Om mor eller far er fra Ap eller Høyre spiller da mindre rolle.
Kumuleringsmuligheten er problematisk for dem som mangler et organisert nettverk eller
eller er for sjenert til å si : Stem på meg! Stem på meg! til alle man møter. Hvis vi på den måten mister mange dyktige, motiverte politikere så er ikke det bra for alle de små lokalsamfunnene.
Skal vi ha et system med slengere og personstemmer er det nødvendig for demokratiet at alle som vil inn i kommunestyret driver sin egen personlige kampanje. For nå er det en ubalanse mellom dem som vet å bruke systemet og de som lar være.
Årets kommunevalg ble i all hovedsak ødelagt for meg av rikspolitikere som overveldet media med stoff som var uinteressant sett fra kommunesynspunkt. Men hovedårsaken til at jeg ikke stemte i år - og ikke lenger kommer til å gjøre det - er nettopp at muligheten for stryking er fjernet. Det er ikke lenger et reellt valg - jeg nekter å tvinges til å stemme på noen.
Kommer tilbake som velger den dagen stryking gjeninnføres.
Strykingen var bra, da kunne man også ramme listetopper. Som du skriver i bloggen din så er de forhåndskummulerte mer eller mindre sikre. Hva om en ikke kan fordra listetoppen, men egentlig liker partiet?
Mine stemmer i de to siste kommune og flkestingsvalgene har vært blanke. Da har jeg gjort mitt (møtt opp og stemt) mens jeg har sluppet å støtte en gjend døgenikter som er satt på topp av en klikk av egne venner.
Hvor mange AP-politikere går det på en Kebab?
Jeg er helt enig med Marianne Aaasen Agdestein. Flere partier har klart å få til lister med en balanse mellom kjønnene, men blant de representantene som kom inn, er det stor ubalanse. Menn fikk ekstra kryss, vi kvinner glemte å stemme på våre egne, og de røyk ut. Dette var en glipp som ikke må gjenta seg.
Hvorfor har Ap innført stemmerett for folk som verken er norske statsborgere eller behersker norsk? Er ikke det en underminering av et fungerende demokrati så vet ikke jeg. Ektemenn som i realiteten bestemmer og følger sine ikke-norsktalende koner i stemmelokalene bygger ikke demokrati.
Jukset i i Drammen og den kollektivistiske klansmetaliteten som preger de demokratisk sett tilbakestående samfunn vi får våre innvandrere fra, har medført at et flertall av Aps bystyregruppe i Drammen er ikke-vestlige, og er en fare for vårt individbaserte demokrati. Fremmedkulturelle utgjør i følge Oslo kommune 36% av av alle elever i grunnskolen i Oslo.( 18000 av 50 000) Hvis de fortsetter å hente ektefeller fra Pakistan etc slik 75-80% av dem gjør nå, ikke lærer seg skikkelig norsk slik Aftenposten melder, og fortsetter med å kun se på Tv fra hjemlandet via sin parabol, ja da er jeg bekymret for demokratiets fremtid.
Men det bekymrerre ikke MAA fordi 50% av dem stemmer Ap
Kontroverse uttaleleser, f.eks rasisktiske uttalelser gir mange slengere og løfter folk inn i kommunestyrer, mens de som er uenige ikke kan stryke tilsvarende. Derved vil alltid de "galne" tjene på dagens system.
Det bør være balanse i systemet slik at kommulering og styking virker likt. Da kan vi unngå at f.eks. åpne rasister eller homohatere klarer å komme seg inn ved konntroverielle uttalelser.
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5530390
