Helseforsikring for barn - dyrt og unødvendig
Storebrand lanserte nylig en helseforsikring for barn. Dette er en unødvendig forsikring. I tillegg er denne type forsikringer et minefelt for de selskapene som er opptatt av godt omdømme.
Reklamen sendes allerede på de kommersielle kanalene og budskapet er ikke til å ta feil av. Det kjæreste vi har, nemlig barna, må selvfølgelig forsikres. Ikke bare mot uførhet og død, men også mot sykdom. Det vil si at rask tilgang på spesialist og sykehusbehandling innen 28 dager. Men det er ikke ventetid for alvorlig syke barn i Norge og utgifter til alle under 12 år dekkes i sin helhet av det offentlige.
Forsikringsideen som sådann er genial. Vi betaler alle inn et mindre beløp. Når så ulykken rammer de få, bidrar alle i spleiselaget for å dekke de uforutsette utgiftene. Dette er trygt og effektivt. Skadeforsikring i personmarkedet betjenes i sin helhet av private selskap. Vi forsikrer bil og båt, bolig og innbo med den største selvfølgelighet, de fleste av oss. Og det er i det store og hele bra for oss alle.
Kontraster
Velferdsstaten er det offentliges forsikringsordning. Ulike trygder og pensjoner, sosialhjelp og diverse stønader utbetales ved bortfall av inntekt. Dessuten har alle i Norge krav på og tilgang på helsetjenester med ingen eller meget lav egenandel. Dette i sterk kontrast til land hvor et stort privat helsevesen er en viktig del av det samlede helsetilbudet, betalt av brukerne selv. I tillegg tilbyr private forsikringsselskap pensjons- og uføreforsikringer som et supplement til de offentlige ordningene. Nå i den senere tid har tilbudene om sykeforsikring både til voksne og barn også dukket opp.
Ikke trygd, bare forretning
Private forsikringsselskap står relativt fritt til å tilby forsikring av hva som helst, til hvem som helst. Men det må selvfølgelig være lønnsomt.
- Dette er ikke trygd. Det er forretning, som avdelingsdirektør Stein Kjennvold i Gjensidige sier når han kommenterer manglende forsikringstilbud for prematurfødte barn.
Les mer hos Nettavisen.
Kundegrunnlaget må være stort nok til å dekke utgiftene. Da er det om å gjøre å få så mange kunder som mulig, samtidig som man skygger unna risikokunder. Det er da problemene oppstår. For barn med økt risiko for sykdom får ikke tegne forsikring.
Minefelt
Da kan helseforsikring for barn fort bli et minefelt omdømme-messig. Nettsøk på barneforsikring avdekker nettopp det:
- Barn som ved fødselen veide under 1000 gram, får ikke forsikring, selv med legeattest på at de er helt friske.
- Barn som har vært henvist til PPT-kontoret (pedagogisk-psykologisk tjeneste) får ikke forsikring, selv om utredningen viste at det ikke var behov for tiltak.
- Barn med ADHD blir nektet forsikring.
- Barn med lese- og skrivevansker får ikke forsikring.
- Barn med Downs syndrom får ikke forsikring.
Siling av kunder
Foreldrene til disse barna blir opprørte og fortvilte. Det reklamen framstiller om et kriterium for å være gode foreldre blir snudd til en situasjon hvor barnet ikke blir verdsatt fordi det nektes forsikring. Forsikringsselskapene pådrar seg fort et omdømmeproblem gjennom en slik siling av kunder. Dessuten er dette uvant.
Både det offentlige helsevesen og trygdesystemet har hele tiden et forbedringspotensiale, på mange områder. Men en åpen sortering av pasienter i det offetnlige helsevesen opplever man heldigvis sjelden, før man beveger seg inn på dette forsikringsområdet. Problemet til bransjen er at man da møter kunder som er totalt uvant med at dette er butikk og ikke velferd. Reaksjonen blir deretter.
Vil ikke ta av
Noe stort marked for en helseforsikring er tvilsom. Selvfølgelig vil det alltid være en og annen familie med god økonomi som vil dobbelt sikre hvis barnet blir sykt. Men så lenge helsetilbudet for barn i Norge er så bra og helt gratis, vil neppe dette ta av. Markedet for forsikring mot uførhet og død er trolig større, fordi man her forsikrer forhold som ikke dekkes av folketrygden.
OM ikke de rødgrønne hadde fredet det offentlige ville kanskje den offentlige forsikringen vært god nok. Privatiseringsfiendtligheten til de rødgrønne gjør at bare de rike får tilgang til private tjenester, mens øvrigheten pent må stå i kø. Dette er den samme fundamentalismen som gjør at bare de rike kan velge å sende barna i privatskoler.
Hadde de rødgrønne fokusert på brukerne og ikke på systemet hadde det kanskje ikke vært nødvendig med slike ordninger.
"Dessuten har alle i Norge krav på og tilgang på helsetjenester med ingen eller meget lav egenandel."
Betryggende at Agdestein ikke har særlig kjennskap til det norske helsevesenet.
Helsevesenet er som en sveitserost, stappfull av huller. Innen mange områder som f.eks. øyne, kjeve/tenner, psykiatri og tildels fysioterapi må man stort sett betale selv. Enkelte tjenester er dog tilgjengelig, men med ufattelig lang ventetid.
Markedet for private helseforsikringer er derfor enormt, og vil fortsette å vokse i uoverskuelig framtid.
Uansett hvor mye Agdestein og hennes såkalte sosialistvenner rotter seg sammen for å hindre det.
Oljeselskapene tjener også gode penger. Med Marianne Aasen Agdesteins logikk, betyr det at vi ikke har bruk for olje og bensin! Og hva med staten? Den går også med store overskudd. Dermed har vi ikke bruk for den!
Jo, barn må stå i kø.
Da mitt barnebarn etter flere kurer med antibiotika for ørebetendelse endelig ble henvist til Øre-nese-hals spesialist ba min sønn om å få kopi av henvisningen for å "teste" helseforsikringen. Mitt barnebarn ble henvist via helseforsikringen til en privatklinikk etter 2 dager, og operert. Etter det gikk det enda litt over 1 uke før han i det hele tatt fikk svar fra spesialist med beskjed om time til undersøkelse ca. 6 uker senere. Skulle selvsagt etter dette besøke videre henvises til operasjon.
Både foreldre og besteforeldre går bekymmret over lang tid og barnet må tas ut av barnehagen i unødvendig lang tid. Konklusjon: Jo, barn må vente, og altfor lenge i enkelte tilfeller. Mvh Ole Johan
Jeg fikk konstatert kreft i 2001 i en alder av 31. Sykehusene i Norge sa nei til å operere min svulst siden den var alt for farlig lokalisert vitale nerver. Min private helseforsikring sendte meg til Tyskland og i dag er jeg erklært frisk. Jeg oppfordrer alle som har mulighet til å tegne privat forsikring. Jeg kommer aldri til å stole på det norske helsevesen igjen! Tusen takk til mitt forsikringsselskap!
Peder
Eksempel på foreldere som sikkert skulle ønske at de hadde helseforsikring på sitt barn! Se link til artikkel i Varden.
www.varden.no/apps/pbcs.dll/artic...HET/707100025/1098/_
"Siste sjanse for kreftsyke Jesper (5)
For to år siden fikk Jesper (5) diagnosen ondartet svulst på hjernestammen. Nå har ikke norske leger flere behandlingsalternativer igjen. Foreldrene håper at utenlandsk teknologi skal redde sønnen deres."
Disse foreldrene måtte kjempe en kamp og starte kronerulling for å få sitt barn behandlet i utlandet!
Jeg har ikke noe ønske om at mine barn skal utsettes for noe slikt. Naturligvis har jeg forsikret dem. Jeg vil heller droppe kasko på familiens 2 biler enn at min familie skal risikere noe slikt!
Man kan tro og håpe at det norske helsevesenet skal bli bedre med behov for å spare inn 9 milliarder! Eller man kan sikre seg ved en relativt rimelig forsikring. "Superforsikring i Storebrand" på mine to barn koster tilsammen
mindre enn kasko på den ene bilen vår!
Men alle eksemplene her viser jo nettopp at privat barneforsikring ikke er veien å gå: Skal de som er ekskludert/ikke har tegnet forsikringene få annenrangs behandling? Dessuten, for å ta et litt svakt/fjernt eksempel på en mulig effekt: I USA brukes det en mye større andel av nasjonalproduktet på helse uten at nasjonens helsetilstand er bedre.
Mange av eksemplene på manglende forsikringsdekninger gjelder bare for noen av forsikringsselskapene. Media synes å tro at selv om ett selskap har gitt avslag gjelder det for alle. Det er på ingen måte korrekt. Ring rundt så får du se!
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5687158
