Vi er kikkere
Den som lurer på hva vi alle sammen i sum er mest opptatt av, bør bare ta en titt på VGs førstesider. Norges største løssalgsavis vet hva folk flest vil lese om. I går var det en dødssyk Sven O. Høiby. Erkjennelsen av dette etterlater en ekkel følelse.
På Sørlandet sykehus ligger kronprinsessens far alvorlig syk. Hvor syk han er, om han er dødssyk eller ikke, om han har mistet livsgnisten eller er ved godt mot, er vanskelig å vurdere for den jevne leser. Se og Hør har spekulert omkring sykdommen og fått kritikk for det. VG har vært på offisielt sykebesøk og fortalt kongeriket om besøket. Forsiden ble ryddet og tittelen var: ”Roser Mette-Marit og Haakon”.
Sven O. Høiby har satt norsk presse på harde presseetiske prøver siden han trådte inn i norsk offentlighet som nissen på lasset da Mette-Marit giftet seg inn i kongehuset. De prøvene har ikke alle bestått. VG er en av dem som har gått over streken. De var kloke nok til å innrømme tabben uforbeholdent. Det skjedde i 2003, da VG omtalte det dårlige forholdet mellom far og datter på førstesiden basert på en spørreundersøkelse. Avisen hadde spurt drøye 900 mennesker om de synes kronprinsesse Mette-Marit burde ta kontakt med sin far Sven O. Høiby. Utgangspunktet for spørsmålet var at Høiby ikke var invitert til kronprinsessens 30-årsfeiring. Den gang ble det et voldsomt oppstyr omkring førstesiden og saken som sådan. Redaktør Bernt Olufsen beklaget skriftlig i VG dagen etter og innrømmet at de hadde begått et overtramp i forhold til en av de kongeliges privatliv.
Året før raste også debatten omkring Sven O. Høiby. TV 2 påstod i en reportasje at Høiby stod på Se og Hørs lønningsliste og ble brukt som lokkedue slik at bladet skulle få tatt bilder av kronprinsparet. Selv ble TV 2 kritisert for å sende innslaget fordi intervjuobjektet var synlig påvirket av alkohol.
- Det singler i glass både her og der, også i TV 2. Flere redaksjoner opptrer uverdig i forhold til Sven O. Høiby når han helt åpenbart er indisponert, sa generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til Nettavisen den gang.
Sven O. Høiby og presseetikk har vært tema i mangt et debattprogram både før og etter disse historiene. Nå har kronprinsessen etter sigende vært på sykehuset og besøkt sin syke far. Det er dermed ikke grunnlag for å lage spekulative oppslag omkring et komplisert far-datter-forhold og hva det måtte bety når det nærmer seg slutten. I stedet får vi et intervju hvor Høiby tenker høyt om livet han har levd og hans medieimage. Og selvfølgelig tanker omkring døden.
Det føles klamt å lese om det. Bedre blir det ikke etter å ha sveipet innom historikken omkring Høiby og de presseetiske debatter han har forårsaket. Og jeg er overbevist om at VG har vurdert intervjuet nøye opp mot Vær varsomplakatens punkt om hensynsfullhet:
Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.
Det er ofte denne paragrafen debatten omkring kronprinsessens far har handlet om. Og den er ikke mindre relevant når intervjuobjektet etter sigende ligger for døden.
Men VG har neppe begått overtramp ut fra mediepraksis anno 2006. Det ekle med saken er bekreftelsen på at vi er en gjeng kikkere. Denne førstesida selger. Vi vil lese om Sven O.Høiby og hans ”spennende” liv, selv når han er dødssyk. De målbare salgstallene er beviset. Det gir grunn til ettertanke.
Jeg tror du har rett i at pressen og mediepraksis i 2006 er blitt slik den er gjennom en uunngåelig utvikling, selv om det naturligvis hele veien er sundt å ta en slik gjennomgang - da går utviklingen kanskje ikke helt så fort.
En ting du ikke nevner i dine overveielser er, at ved at HKH Håkon har gjort sitt ekteskapelige valg som han har, da er han selv med til å utfordre nyhetshungrende pressen til å tøye grenser. Med andre ord forserer hans valg også den uunngåelig utvikling.
"Norges største løssalgsavis vet hva folk flest vil lese om."
NEI, det er akkurat det de ikke vet. Folk kjøper for det meste DB og VG av VANE og tradisjon, og har sålangt derifra noe å gjøre med forsiden.
Så hvordan kommer du frem til den konklusjonen at vi er kikkere? Er det fordi du mener VG vet hva vi vil lese om? Du resonnerer deg frem på 2 punkter, og begge er feil.
Ha en fin dag.
Quietus:
Du tar nok feil på minst ett punkt, dessverre (?). Det finnes mange undersøkelser som viser hvordan salget av tabloid-aviser varierer med hva som står på forsiden, og det vet redaksjonene ganske godt, ellers ville de aldri fått størst opplag...
Og samtidig vet jeg menge som kjøper VG ,men egentlig ikke vil.
Har mange ganger i kassakø hørt folk si: Huff, denne framsida gjør meg flau/sint etc...
Men jeg MÅ ha noe å lese i helga..
Jeg kjøper avisa ca to ganger i året.
Fortjener ikke mer heller.
Denne saken avslører en motbydelig presseetikk!
Jeg synes at både Se og Hør og flere aviser går langt over streken i mange saker, ikke bare saken om Sven O. Avisene tjener godt på de "saftige" artiklene og tar heller en bot senere.
Mange saker som blir slått opp med "krigstyper" gjør meg kvalm. Har journalister og redaktører totalt glemt pressens egen "Vær varsom-regler".
Jeg synes også dette er ubehagelig og unødvendig, men respekterer allikevel at andre har et annet syn enn meg. Så kan jeg la være å kjøpe VG, og slipper da å lese om kongefamilien, Svenno, eller mas om toppsjefers opsjonsgevinster, som disse populistiske mediene elsker å fråtse i.
Skulle bare si at jeg er enig i at det er ekkelt. Folkeskikk har blitt det mest umorderne som finnes virker det som.
Det singler litt i glass hos Nettavisen nå også....
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/2724880
