Plettfrie politikere
Har vi bare plass til prektige politikere?
Spørsmålet er igjen aktuelt etter skandalene vi har sett med det svenske regjeringsskiftet. Og svaret er ja. I hovedsak.
Grunnen er enkel. Den politiker som har makt til å inndra skatter, fjernsynslisens eller avgifter, og dessuten har et solid maktapparat til rådighet for å forfølge den som sluntrer unna, må selv følge regelverket. Den som mener det motsatte, har dårlig vurderingsevne. Og en dyktig politiker kan mangle mye, men må ha en god vurderingsevne.
Mange har sterke meninger om hva slags bakgrunn politikere bør ha. Noen mener det er bra med lang utdanning. Andre mener man må ha ”skitt under negla” og holdt seg langt unna universitet og høyskoler. Jeg mener det spiller mindre rolle så lenge man evner å ta kloke beslutninger. Og kloke beslutninger kan hvem som helst ta, så lenge vurderingsevnen er velutviklet.
Cecilia Stegö Chilò viste dårlig vurderingsevne. Hun hadde åpenbart ment det var riktig å ikke betale TV-lisens. Inntil hun ble kulturminister. Hadde det vært tæl i dama hadde hun kuttet lisensen og bestemt at Sverige skulle avvike ordingen. Men hvor skulle hun da finne pengene til å finansiere Sveriges Televisjon? Et standpunkt som er morsomt for en liberalistisk ungdomspolitiker er ikke like festlig i møtet med virkeligheten. I stedet mistet hun tillit og legitimitet. Og ribbet for dette har ingen politiker noen framtid.
Situasjonen ble umulig for regjeringen. De fikk ikke arbeidsro. Skandalen overskygget alt og det ble umulig å nå gjennom med et politisk budskap. Jeg synes regelrett synd på statsminister Fredrik Reinfeldt som etter en suksessrik valgkamp gjennomlever dette marerittet. Den nye regjeringen har på kort tid sydd i hop ett nytt budsjett, men knapt noen har fått med seg hva slags politikk som ligger der. Det meste handler om tidligere synder. Synder som i hovedsak trolig er småbeløp, men som like fullt er en brutal beretning om at lovlig fattede vedtak ”struntar” visse ministere i. En statsminister kan ikke leve med at slike forhold overskygger regjeringens arbeid. Derfor har to ministere måttet gå av. Om denne skjebnen vil gjelde flere, får tiden vise.
Mange kriser kan være vanskelig å forutse. Og ofte umulig å unngå før de er der. Hvordan man håndterer krisen kan være vel så avgjørende for utfallet av saken som årsaken til krisen. Å legge seg flat er første bud. Å begynne en offentlig kanossagang som utarter seg som en føljetong med stadige innrømmelser er pressens favoritt og politikernes mareritt. Da ender det oftest med at vedkommende må trekke seg.
Men å begå feil er menneskelig. Å tilgi er også en menneskelig egenskap. Finnes det i tillegg en plausibel forklaring, kombinert med ydmykhet, er sjansen for å komme seg ut av krisen med posisjon og ære i behold langt større enn ved valg av motsatt strategi. Særlig er dette mulig om det dreier seg om et engangstilfelle i fjern fortid.
Derfor mener jeg det er mulig å bli politiker selv om man har syndet. Men man må ha gjort opp for seg, ryddet saken av veien og lagt det bak seg. Man trenger med andre ord ikke å ha levd et prektig liv, men man må være prektig i det man blir politiker og så lenge man er folkevalgt. Vi må betale skatten vår, kan ikke lønne folk svart, følge trafikkreglene så godt vi kan, og ikke ta imot store gaver eller pengebeløp i det skjulte. Og er uhellet først ute, er det lurt å gjøre som Senterpartiets Ola Borten Moe. Han kjørte for fort, mista lappen og ringte Adresseavisen. Han fikk en kjedelig sak der og da, men tok tyren ved hornene og oppstyret ble mindre enn det ellers ville blitt.
Det alvorlige med svenskenes skandaler er om det skremmer noen fra å bli politikere fordi de har svin på skogen. Det kan i sin tur svekke demokratiet. Men samtidig er disse historiene en påminnelse om at det lønner seg å unngå snarveiene som frister i nuet. De færreste vet hva framtida bringer. Og en plettfri vandel kan bli langt mer verdifull enn de småpengene man kan spare ved å velge de skyggefulle snarveiene.grei det marianne, kan ikke svenskene bare gjøre som oss i lille sovjet da og innføre alt gratis og null skatt for alle politikere. da vil jo dobbeltmoralen være fullført. du har jo som alle i journalistbransjen vunnet valget, så hvorfor skriver du ikke om nisse regjeringen i norge i steden da?
Troverdighet, troverdighet og atter troverdighet er poenget her. Og da er spørsmålet: Hvilken troverdighet har en sentral Arbeiderparti-politiker, når hun skal vurdere medlemmer av den regjeringen som danket ut Arbeiderpartiets svenske søsterparti? For øvrig vel innenfor forlengelsen av at det faktisk er Sosialdemokrat-politikeren Magnus Ljungkvist som innledet skittkastingen - eller "avsløringene", som de sier, de som liker å forlenge den pinlige kampanjen.
Et annet spørsmål er hva slags vurderingsevne utviser den samme politikeren, når hun later som om hun kommenterer dette på noenlunde nøytralt grunnlag? Eller kanskje hun strengt tatt er klar over problemstillingen, men i det lengste later som at alt er som det skal være. Ytterligere et spørsmål er om hun er klar over sin selvfølgelige anvendelse av hersketeknikker når hun elegant hopper over all relevant, materiell argumentasjon, og går rett på å slå fast at det er "vurderingsevne" som mangler. Nåja, hersketeknikker er ikke akkurat noe nytt i politikken. Formodentlig ser vel folk at det er akkurat det hun benytter seg av, også.
Så var det materialiteten i det hele, da. Kødder dere, alle dere som kliner dette opp med krigstyper??? Det er for pokker snakk om TV-lisensen, en regning som sendes oss (og svenskene) for å opprettholde en statlig styring på nyhetsbildet. I Norge ble det kalt "folkeopplysning". Det svenske systemet er neppe mye dårligere.
Og så greier Marianne Aasen Agdestein og Göran Persson å gjøre dette til en greie om moral. "Vi kan ikke ha politikere som ikke etterlever lover og regler", sier de. Hva pokker gjorde Mona Sahlin i Perssons regjering? spør jeg. Eller hva gjorde Persson i Perssons regjering? Svindyre privatturer i regjeringens jetfly gjorde utvilsomt et større hull i statsfinansene enn manglende(?) innberetning av arbeidsgiveravgift på at en 16 år gammel jente satt barnevakt.
SKAFF DERE ET LIV, så dere i det minste fortjener den respekten vi gir hallikker og doplangere!
De svenske politikerne som ikke har betalt kringkastingsavgift, gjorde det som en demonstrasjon ut fra et liberalistisk synspunkt.
En slags sivil ulydighet, altså.
Mener du at man ikke kan være minister i en rødgrønn regjering hvis man eksempelvis har deltatt i sivil ulydighet i en miljøvernsak eller deltatt i en ulovlig arbeidskonflikt - eller gjelder dette bare dine politiske motstandere?
Vel, jeg må vel si at de foregående kommentarer elegant synes å hoppe over poenget i artikkelen, av bekvemmelige partipoltiske årsaker...?
For spørsmålet er ikke om man ikke kan gjøre feil, spørsmålet er om man har noe å gjøre i maktposisjoner som bl.a skal påse at lover følges av den jevne mann og kvinne, og med hvilken autoritet kan man utøve sitt politiske virke, hvis man selv ikke følger opp med et godt eksempel. Og det er riktig som det blir sagt lenger opp i kommentar-tråden, at det var en ansatt i det sosialdemokratiske parti som avslørte det hele, men fakta er allikevel fakta, og loveregler likevel lovregler. Det kan vel ikke sies å være et politisk aktivum akkurat, selv å unndra seg skatt, og samtidig forvalte innfordringen av den samme skatten som medlem av et regjeringskollegium. Og det blir også litt underlig å ha en kulturminister som bevisst har ført en kampanje i opposisjon mot en av de viktigste media-/kulturinstitusjonene i landet, for deretter å skifte hatt og være sjef for den samme institusjonen. Hun burde jo selv gjort statsministeren klar over dette, og evt. forslått et annet departement, det hadde vitnet om politisk gangsyn.
hei jansen. du har helt tydelig vunnet valget sammen med agdestein. du er i ihvertfall like låst og arrogant i hodet, men det er jo et sosialistisk likhetstrekk.
Kravet om at politikere skal være helt "rene" er selvfølgelig legitimt. Samtidig har heksejakten i Sverige gått helt over styr. Om vi bare skal ha politikere som alltid har betalt arbeidsgiveravgift når nabojenta sitter barnevakt får vi bare tullinger uten relasjon til folket som politikere.
Hitler var avholdsmann og vegetarianer, Churchill en forfyllet bråkmaker. Jeg vet hvem jeg mener er den beste politikeren.
Vel, Salomonsen, dine karakteristikker om andre faller vel egentlig bare tilbake på deg selv. Det beste forsvar for en sak, er de gode og saklige argumenter. At vi i denne sak ikke er enige burde vi vel begge ha respekt for, bare slik kan vi få en god og saklig utveksling av meninger.
Ikke at jeg er særlig overrasket men vil likevel påpeke en defenisjon som jeg ikke er enig i. Lovlydig = prektig.
De som skal lede uansett nivå må vokte seg ekstra og stå på ekstra for å være "legalister"
Feilfrie er ingen, men ærlighet og troverdighet er kanskje den viktigste egenskapen et menneske har.
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/2386167
