Dagens fjortiser vil ikke bli ingeniører
Vi må slutte å skylde på slappe ungdommer som ikke orker matte på skolen. Jeg tror heller ikke dette skyldes at vi har en offentlig skole i Norge. Fagene makter ikke å gjøre seg attraktive, verken på skolen eller som aktuelle yrkesvalg.
De som tror sviktende mattekunnskaper handler om at Norge mangler et elitetilbud á la Norges Toppidrettsgymnas innen realfag er på et sidespor. For barn og unge liker Newton og Schrödingers katt på TV, selv om de misliker naturfag og matte. Og en eliteskole med et par hundre plasser hever ikke landsgjnnomsnittet.
Stivnet
Jeg tror det handler mer om at de tradisjonelle fagene som matematikk, fysikk og kjemi har stivnet både i måten elevene møter fagene på skolen og i de forestillingene ungdom i dag har om hvilke yrker man kan få om man fordyper seg i naturfag.
Hva drømmer dagens unge om i Norge anno 2007? De vil jobbe i skapende og selvrealiserende yrker innen media, kultur, de vil redde verden eller ta utdanning som de vet gir gode lønninger. Ungdom vil bli kjendiser, idealister eller rike, alt etter som hvilke verdier de selv står for. Det er liten plass til realfagene i dette bildet. Ingeniøren må vike for interiørdesigneren. Journalistikk er lang mer populært enn å gå på NTNU. Adjunkt med realfagskompetanse er mindre attraktivt enn å være aksjemegler.
Fantastiske muligheter
Dagens ungdom har fantastiske muligheter. Man kan leve av å være fotballspiller eller musiker. Før var dette en hobby man hadde ved siden av jobb. I dag lever flere og flere av å drive med det de liker aller best. Idealene har dessuten skiftet. Før bygde man landet, ingeniøren hadde solid status.
I dag underholdes vi, om ikke til døde, så i hvert fall såpass mye at det har utviklet seg en industri med mange arbeidsplasser. Og den vakre, rike og vellykkede kjendisen er idealet.
Dagens ungdom vet også at de er særdeles attraktiv arbeidskraft. Det er nemlig mangel på folk i de fleste yrker, i de fleste bransjer. Slik vil det fortsette. Og da er det ikke unaturlig at motivasjonen til å pugge kjemiske formler og algebra er større i et fattig, overbefolket land som Kina. I et velstående land som Norge spiller liten rolle hvilken karakter man har i matematikk når man vil jobbe innen media, og helst på TV.
Nye motivasjonsfaktorer
Faktorene som skaper motivasjon forandrer seg med tid og sted. I land hvor bare noen få får muligheten til å gå på skole, er drivkraften for å lære nettopp at utdanning er et sjeldent gode. Situasjonen er en ganske annen i dagens Norge, og elevene har helt andre krav til skole og undervisning.
- De unge vil brenne for det de gjør, og bruke evnene og interessene sine, sier Camilla Schreiner. Hun vet hva hun snakker om. Hun har nylig tatt doktorgrad på å finne ut hva elevene selv mener om naturfagene. Hennes tilnærming var å fokusere på hva som gjør fag og yrker attraktive for ungdom.
Camilla Schreiner deltok i forrige uke på NHOs årskonferanse hvor hun i klartekst påpekte at bedrifter som Mesta og Aker i liten grad appellerer til unge, idealistiske og skoleflinke jenter i sin måte å presentere seg selv på, blant annet i reklamefilmer. Barske menn i kjeledress er ikke fjortisenes forbilde. De fleste i salen tok poenget. Men det gjenstår å se om norsk næringsliv evner å gjøre seg attraktiv.
Schreiners oppskrift var klar. Markedsfør dere mer som verdibaserte fag og yrker. Særlig mange jenter og kvinner vil jobbe med yrker som gir mening, ar hennes budskap. For egen del mener jeg de også bør fokusere på å være en arbeidsplass hvor det er plass til å være småbarnsmor med fleksibel arbeidstid og goder som barnehager og barnepass som en del av frynsegodene.
Den ingeniørbedriften som i tillegg klarer å vinne de høyt utdannede, til dels oversette flerkulturelle vi har mange av i dette landet, vil kunne stikke av med flere kloke hoder enn de som fortsetter å overse innvandrere og glemmer at det er jentene som har de beste karakterene på skolen.
