Orden i etikken - ikke bare i butikken
Tar alvoret inn over seg
Derfor er det bra at styreleder Harald Norvik og konsernsjef Jon Fredrik Baksaas ser ut til å ta alvoret i denne saken inn over seg. Det viktigste er å rydde opp. Dernest må det jobbes systematisk og langsiktig med helse, miljø og sikkerhet (HMS) i alle ledd av Telenors virksomhet over tid.
Noe som ikke burde være umulig, siden metodene finnes og brukes av mange norske og utenlandske selskaper allerede. Det handler om måling, oppfølging, implementering av tiltak og ansvarliggjøring av HMS på lik linje med alt annet et selskap måler og veises etter.
Dødsfall
En bedrift som har oversikt over og styres etter parametere som inntjening, omsetning eller vekst i markedsandeler, kan selvfølgelig også overvåke og måle antall dødsfall på arbeidsplassen, ulykker og sykefraværsdager. Samt sette inn tiltak når disse parametrene er urovekkende høye.
Dette er først og fremst styret og ledelsens ansvar. Men eierne bør bruke sin makt til å sikre et etisk forsvarlig eierskap. Det har Norge etter hvert en spesiell og unik erfaring med. Stortinget vedtok i 2004 at Statens pensjonsfond utland skal styres etter etiske retningslinjer. Siden den tid har det blitt utviklet en kompetanse på etisk eierstyring som bør benyttes av flere enn bare forvalterne av pensjonsfondet.
Pensjonsfondet
Pensjonsfondet utland er stort. Vi er bare uker unna å eie en prosent i snitt av europeiske selskaper. Snart eier vi en halv prosent av verdens selskaper. Investeringene er gjort på basis av to grunnleggende prinsipper. Å sikre god avkastning og unngå at investeringer utgjør en uakseptabel risiko for medvirkning til grov uetisk aktivitet. Begge deler er vanskelige mål å etterleve med de høye ambisjonene som vi har valgt å legge oss på.
Aktivt eierskap bør være hovedstrategien i forhold til etisk eierskapsutøvelse. Pensjonsfondet bør bruke stemmeretten og sin påvirkningsmulighet som aksjonær for å få selskapene til å gå i etisk riktig retning. Om det ikke hjelper og overtrampene er grovt uetiske, kan man trekkes seg ut av selskapet, såkalt negativ filtrering. Denne strategien er god når man kun er inne som finansiell investor, med hovedformål å tjene penger til framtidens store pensjonsutbetalinger. Statens store aksjeposter i Telenor, Statoil Hydro og en del andre selskaper har andre begrunnelser, ofte av nasjonal strategisk karakter. Om staten som eier ikke er tilfreds med måten selskapet følger opp eiers synspunkter, må i så fall styret kastes. Man kan ikke trekke seg ut.
Krav fra statsråden
Næringsminister Dag Terje Andersen har pålagt alle selskap med statlige eierandeler å utforme etiske retningslinjer. Han henviser sågar til de etiske retningslinjene som pensjonsfondet styrer etter. Det er bra. Men å være eier og forsikre seg om at alt er i sin skjønneste orden, er lettere sagt enn gjort. For å detaljstyre et selskap fra et kontor i regjeringsbygget er umulig. Rapporteringsmetoder og kontrollrutiner må utvikles over tid. Det må samarbeides på tvers av etater og departement. Og metodene staten utvikler må gjøres tilgjengelig for private selskaper. Åpenhet er det sentrale stikkordet.
Telenors dyrekjøpte erfaring vil trolig få fortgang i dette arbeidet. Toppsjefer som ikke har forstått at det ligger et betydelig omdømmeproblem i det å mangle rutiner på helse, miljø og sikkerhet, må regne med betydelige problemer. Kravene til etiske standarder vil øke, ikke minske i framtida.
