Se opp for vognmafiaen
Alle barn er ikke født like. Noen kommer til verden omgitt av babyutstyr for 50 000 kroner. Barnevogna er statussymbol og er et virkemiddel som konkurrerer med Facebook i å få de rette kontaktene.
Etter å ha lest Dagens Næringsliv sist lørdag vekkes Frogner-fruen til live igjen, i en moderne drakt.
Denne uka skal de vise fram designvognene for likesinnede i Frognerparken. Barnevognmafiaen skal ha treff.
Det høres ikke ut som noe trivelig sted å være for de av oss som har holdt oss til en Simo-vogn eller Emmeljunga, gjerne kjøpt brukt. For dette handler om barnevognen Bugaboo Cameleon, stelleveskene Fleureville eller Skip Hop Duo Canvas Diaper Bag, badebaljen Tummy Tub, spiseposen Baby Safe Feeder (hva bruker man den til?), babyslyngen HipSeat og bilsetet Acta Graco Cosmic XTP. Merkevarene og statussymbolene har inntatt babyproduktene og i Dagens Næringsliv sin artikkel fikk man innblikk i hvordan en egen subkultur har oppstått rundt trendy babyutstyr.
De med samme trendriktige utstyr hilser når de møtes trillende med babyen på Frogner, ikke ulikt motorsyklister som krysser på landeveien.
- Vi kjenner hverandre igjen på uniformen, sier Susanne Vøiby til DN, som forklarer oss at å arve ikke går lenger.
- Man kan jo ikke gå rundt med en Opel når alle andre har Rolls Royce, fortsetter hun. Og mener det er unaturlig å legge Gucci-veska i skapet, for å bytte den ut med en nedslitt stelleveske når markedet tilbyr noe annet.
Dette får den ekstravagante Valentiner-festen på Grand Hotell, som Ingeborg Sørensen arrangerte for noen år tilbake, til å blekne. For den samlet tross alt inn penger til veldighet! Statusjag, materialisme og luksusforbruk uten blygsel er verdt nesten fem sider lørdagsreportasje i DN.
Hvorfor det egentlig? Hva er galt når kvinner blir opptatt av merkevarer og kvalitet på samme måte som menn alltid har vært av de nyeste båtene, syklene eller skiene? Hvorfor kan ikke kvinner dyrke babyutstyr når menn dyrker biler? Og hva har andre med å legge seg opp i hva folk bruker penger på?
Svaret ligger kanskje i at en såpass ressurssterk gruppe som representerer en så synlig subkultur må tåle lit oppmerksomhet omkring en livsstil som utfordrer. Her er fem argumenter for hvorfor dette ikke er så greit:
Fattigdom-argumentet
Over en milliard mennesker lever for mindre en dollar dagen. Mange av disse er barn og mangler det mest grunnleggende som trygge hus, skolegang, rent vann, nok mat og tilgang på helsetjenester. Kontrasten til babyene på Frogner blir grell.
Miljø-argumentet
Vi bruker for mye av jordas ressurser, som om vi hadde minst tre kloder å ta av. Og vi slipper ut for mye CO2 til at naturen klarer å håndtere det. Resultatet er global oppvarming. Ett av hovedproblemene er at vi som lever i materielt velstående land kjøper og kaster for mange ting. Vi bruker for mye energi, både gjennom eget strømforbruk og gjennom vår enorme etterspørsel. Babyutstyr til 50 000 kroner er langt mer miljøskadelig enn arvet tøy og en pent brukt vogn.
Lykke-argumentet
- Det bare føles godt å ha det siste og beste, sier en av mammaene. Sikkert. Men alle undersøkelser omkring lykke og velstand viser at nordmenn ikke har blitt lykkeligere de siste tjue årene. Vi var like lykkelige den gang vi arvet barnevogner fra hverandre alle som en. All forskning på temaet lykke viser at man får økt lykke til et visst materielt nivå. Så stagnerer opplevelsen av lykke. Forskere vet at å vise omsorg for medmennesker gir mer varig lykke enn å kjøpe ting.
Fråtse-argumentet
En av de syv dødssyndene er fråtsing. I mat, sex, materielle goder eller hva det måtte være. Å kjøpe Burberry-klær i størrelse 68 er sløsing. Babyer vokser fort ut av klær og babyklær blir aldri utslitt, selv ikke de billige i dårlig kvalitet. Så hvorfor dynge på med masse ting babyen ikke trenger eller knapt rekker å bruke?
Kvalitets-argumentet
Det kan hende mødrene har noe å fare med i forhold til kvalitet og trygge produkter. Men over et visst prisnivå er det marginale, om noen, forbedringer å spore på kvalitet. Det nest beste barnesetet er så bra at det svarer seg ikke å bruke mye tid på finstudier av hva som er det aller beste.
Til barnas beste?
De som jobber med barn er krystallklare på hva norske barn trenger mer av: de trenger mer mosjon, sunnere mat og mer tid med mor og far, ikke minst når de vokser seg større. Det er ikke dårlig kvalitet på sikkerhetsutstyret som truer norske barn, for å si det forsiktig. Men at de får bevege seg fritt, får sunne matvaner og masse kjærlighet.
Men Bugavoo-eierne har sikkert tegnet fadderskap hos Plan eller Redd Barna slik at avlaten er betalt. De som handler på Jacadi i Bogstadveien er nok støttemedlemmer hos Bellona og kjøper CO2-kvoter hver gang de skal fly. De som har lukkbare Razbaby-smokker er trolig også besøksvenn i et fengsel eller flyktningguide i regi av Røde Kors. Og det er neppe disse mødrene helsesøstrene tenker på når de ser at barna av café-generasjonen ikke krabber og beveger seg nok.
Valgundersøkelser i Norge hadde tidligere en rubrikk hvor man skulle krysse av for hvilken del av befolkningen man tilhørte: Arbeiderklassen, middelklassen eller overklassen. Ingen tilhørte overklassen, så man kuttet ut svaralternativet.
Norge anno 2007 tyder mer og mer på at overklassen er tilbake. De triller omkring med Bugavoo-vogn i de gatene hvor den gamle norske overklassen fantes for mange år tilbake.
