Ditlev-Simonsen tok en Salander
Av Marianne Aasen Agdestein - 22.aug.2007 @ 10:36 - Kommentér
Skatteskandalen som nå preger årets valgkamp er som tatt ut av en velskrevet politisk thriller. Hemmelige kontoer i Sveits, bitre skilsmisseoppgjør, tragisk sykdom og død som så fører til ulovlige disposisjoner av en meget respektert politiker, er ingredienser man oftest leser om i romaner.
Salander gjorde det samme
Hemmelige kontoer i Sveits er for eksempel en viktig brikke i den svenske krimforfatteren Stig Larssons supersuksess. Romanfigur Lisbeth Salander gjorde akkurat det samme som Oslos ordfører. Ved god hjelp av sveitiske banker ble hun rik og mektig. Men til forskjell fra Ditlev-Simonsen beholder hun sin moralske patos tross lovbruddet.
Krimleseren heier på Salander. Sympatien med Per Ditlev-Simonsen er ikke tilsvarende høy.
Forskjellen er at Salander lurer pengene fra en kriminell forretningsmann og bruker dem på å bekjempe menn som hater kvinner. Hun er som Pippi Langstrømpe. Pengeveska er byttet ut mot hemmelige kontoer i Sveits. Og de som er slemme mot dem som er mindre og svakere enn seg, får som fortjent. Og det liker vi.
Tillitsbrudd
Per Ditlev-Simonsen-saken handler derimot om et tillitsbrudd mellom en folkevalgt og velgerne på kanskje den viktigste arenaen i politikken; skatt. Kanskje en av de viktigste grunnene til at Norge er et av de beste og mest velfungerende land å bo i, er aksepten for at alle betaler inn til fellesskapet, mot at det ytes tjenester tilbake i form av utdanning, helsestell, eldreomsorg, veier, forsvar og politi, osv.
Så er det ulike politiske syn på hvor mye skatt vi skal betale, hvordan den skal fordeles og hva pengene skal brukes til. Men det er en annen historie. Skal dette systemet være bærekraftig, må den jevne borger ha tillit til at alle behandles likt, fattig som rik, mektig som avmektig. Det er dette tillitsbruddet som gjør at saken blir så alvorlig.
Alvorlig
Hemmelige kontoer i Sveits er dessuten mer alvorlig enn en svart dagmamma, selv om hun også begår et lovbrudd. Erna Solbergs sammenligning står seg ikke. Skatteparadisene med hemmelige bankkontoer er med på å sikre den svarte, kriminelle økonomien gode levevilkår. For i tillegg til å unndra skatt er det ingen i Sveits som spør hvor pengene kommer i fra.
Hvis en lønnsmottager plutselig setter store summer inn på sin bankkonto i Norge har norske banker varslingsplikt til myndighetene. Det er et meget viktig virkemiddel i kampen mot hvitvasking av penger fra kriminell virksomhet som narkotikasmugling, menneskehandel og prostitusjon, store ransutbytter osv.
Etter 11. september 2001 har lovverket blitt ytterligere skjerpet som et ledd i kampen mot terror. Derfor har EU blitt stadig mer pågående i sitt press mot Sveits om å endre sin praksis med hemmelige bankkontoer. Et arbeid Norge støtter fullt ut. Også Høyres tidligere finansminister Per Kristian Foss hadde en aktiv politikk på dette.
Da sier det seg selv at det er en umulighet for en framstående politiker å benytte seg av et slik system som undergraver den hvite økonomien og skattemoralen i land som aktivt bekjemper økonomisk kriminalitet.
Ille for gjeldsslaver
Det er likevel en gruppe mennesker i Norge som jeg vet synes denne saken er ekstra ille. Og det er dem som er blitt gjeldsslaver til staten etter at de slurvet eller droppet selvangivelsen, ble skjønnslignet og så sakte men sikkert ble viklet inn i et økonomisk mareritt som har ruinert dem.
Finansdepartementet og skattedirektoratet har gjort mange forbedringer i sine rutiner som gjør at vi neppe vil se mange slike saker i framtida. Men det er mange som har hatt tunge og krevende saker gående med sitt ligningskontor. Og de fikk verken fri fra jobben eller annen støtte i vel så krevende situasjoner som den familien Ditlev-Simonsen er i.
Jeg er redd den gruppa har grunn til å være enda sintere enn mange andre for denne triste skatteskandalen.
Salander gjorde det samme
Hemmelige kontoer i Sveits er for eksempel en viktig brikke i den svenske krimforfatteren Stig Larssons supersuksess. Romanfigur Lisbeth Salander gjorde akkurat det samme som Oslos ordfører. Ved god hjelp av sveitiske banker ble hun rik og mektig. Men til forskjell fra Ditlev-Simonsen beholder hun sin moralske patos tross lovbruddet.
Krimleseren heier på Salander. Sympatien med Per Ditlev-Simonsen er ikke tilsvarende høy.
Forskjellen er at Salander lurer pengene fra en kriminell forretningsmann og bruker dem på å bekjempe menn som hater kvinner. Hun er som Pippi Langstrømpe. Pengeveska er byttet ut mot hemmelige kontoer i Sveits. Og de som er slemme mot dem som er mindre og svakere enn seg, får som fortjent. Og det liker vi.
Tillitsbrudd
Per Ditlev-Simonsen-saken handler derimot om et tillitsbrudd mellom en folkevalgt og velgerne på kanskje den viktigste arenaen i politikken; skatt. Kanskje en av de viktigste grunnene til at Norge er et av de beste og mest velfungerende land å bo i, er aksepten for at alle betaler inn til fellesskapet, mot at det ytes tjenester tilbake i form av utdanning, helsestell, eldreomsorg, veier, forsvar og politi, osv.
Så er det ulike politiske syn på hvor mye skatt vi skal betale, hvordan den skal fordeles og hva pengene skal brukes til. Men det er en annen historie. Skal dette systemet være bærekraftig, må den jevne borger ha tillit til at alle behandles likt, fattig som rik, mektig som avmektig. Det er dette tillitsbruddet som gjør at saken blir så alvorlig.
Alvorlig
Hemmelige kontoer i Sveits er dessuten mer alvorlig enn en svart dagmamma, selv om hun også begår et lovbrudd. Erna Solbergs sammenligning står seg ikke. Skatteparadisene med hemmelige bankkontoer er med på å sikre den svarte, kriminelle økonomien gode levevilkår. For i tillegg til å unndra skatt er det ingen i Sveits som spør hvor pengene kommer i fra.
Hvis en lønnsmottager plutselig setter store summer inn på sin bankkonto i Norge har norske banker varslingsplikt til myndighetene. Det er et meget viktig virkemiddel i kampen mot hvitvasking av penger fra kriminell virksomhet som narkotikasmugling, menneskehandel og prostitusjon, store ransutbytter osv.
Etter 11. september 2001 har lovverket blitt ytterligere skjerpet som et ledd i kampen mot terror. Derfor har EU blitt stadig mer pågående i sitt press mot Sveits om å endre sin praksis med hemmelige bankkontoer. Et arbeid Norge støtter fullt ut. Også Høyres tidligere finansminister Per Kristian Foss hadde en aktiv politikk på dette.
Da sier det seg selv at det er en umulighet for en framstående politiker å benytte seg av et slik system som undergraver den hvite økonomien og skattemoralen i land som aktivt bekjemper økonomisk kriminalitet.
Ille for gjeldsslaver
Det er likevel en gruppe mennesker i Norge som jeg vet synes denne saken er ekstra ille. Og det er dem som er blitt gjeldsslaver til staten etter at de slurvet eller droppet selvangivelsen, ble skjønnslignet og så sakte men sikkert ble viklet inn i et økonomisk mareritt som har ruinert dem.
Finansdepartementet og skattedirektoratet har gjort mange forbedringer i sine rutiner som gjør at vi neppe vil se mange slike saker i framtida. Men det er mange som har hatt tunge og krevende saker gående med sitt ligningskontor. Og de fikk verken fri fra jobben eller annen støtte i vel så krevende situasjoner som den familien Ditlev-Simonsen er i.
Jeg er redd den gruppa har grunn til å være enda sintere enn mange andre for denne triste skatteskandalen.
